Jareks blogg

I slutten av forrige innlegg sa jeg at jeg lå og koste meg med en hvit evighet, mens mamsen stresset rundt. For skøy skyld sa jeg dere kunne gjette hva det var. Jeg skulle ha fortalt det før, men når mamsen stresser så er det ikke alltid det blir tid til det vi tror.
I dette tilfelle, var det en hvit ”tyggering” jeg kalte for en ”hvit evighet”, fordi det tar en evighet å spise den, og fordi en sirkel på en måte er en evighet. Faktisk så har jeg enda ikke klart å tygge meg igjennom, så den er fortsatt en ”hel evighet”.

Ja, mamsen stakkar stresser en del om dagen. Det er siste innspurt før ting skal være klart til førerhundklubbens ettertrening, og diverse dokumenter skal sendes ut til deltakerne. Plutselig fikk mamsen beskjed om at det ikke er minibuss tilgjengelig når vi skal dit å ha trening, og hun har jobbet, ringt rundt og tenkt en masse. Det ordnet seg med buss i dag tidlig, så i dag har jeg faktisk sett ørene hennes. :-)

Ellers var jeg en del alene hjemme på søndag, fordi mamsen var i konfirmasjon. Heldigvis var den her i Stamsund, så hun var hjemmom mellom kirka og middagen, og middagen og kaffen. Hun trøstet meg med at jeg hadde det best hjemme fordi der var så masse folk og etter hvert løpende og hylende unger.

Det var det jeg skulle si denne gang. Må la mamsen få tilbake datamaskinen sin en stund før hun legger førerhundarbeid til side for i dag. Jeg vil jo gjerne også ha min dose kos og oppmerksomhet!

PS! Bedre med en hvit evighet, enn en svart løgn :-)

Det blir tur til Svolvær i finværet i dag. Våren har virkelig kommet, selv om det enda er hvite rester overalt. Men så lenge temperaturen er fin og veiene og grøftekantene er bare, så er det vår.

Jeg skjønte vi skulle på tur da mamsen la biabedden i bilen. Jeg har forresten virkelig fått teket på det der med å hoppe inn og ut av bilen, og jeg har nesten ikke tid på å vente med å hoppe inn før døra er ordentlig åpen.

Etter masse svinger og en humpete vei var vi i Svolvær. Mamsen skulle i sånn kjedelig klesbutikk, så hun hadde tenkt å la meg ligge i bilen en stund. Sola ville det annerledes, så jeg var med helt fra starten av shoppingen. Det er litt kjedelig å vente utenfor sånne prøverom, men når ordet dyrebutikk blir nevnt så er det helt greit. ”Den som venter på noe godt” osv.

Tror jeg imponerte mamsen litt i dag, med måten jeg beholdt roen hele tiden på. Jeg er jo av den nysgjerrige typen og blir veldig lett ivrig, men det var kanskje før. I dag viste jeg ingen tegn til stress ved å kjøre rulletrapp, og jeg turte faktisk å ta rulletrapp som gikk nedover. Det er faktisk første gang, så bare det er grunn til godbit :-) Tidligere har jeg totalt nektet, siden det er så skummelt med trinnene som forsvinner over kanten. Enten var det den totale roen vi har hatt i dag, mamsen og jeg, eller så var det litt spennende med hun dama foran meg, som var nysgjerrig på å se hvordan det gikk. Vi passet på å holde litt avstand, noe mamsen alltid gjør når hun tar meg med i rulletrapp.

Jeg oppførte meg også pent i møte med en hund. Vel, jeg var ikke på jobb akkurat da, fordi en eier kom og luftet hunden sin på samme plass hvor jeg stod og vannet. Mamsen mistenker at jeg var for opptatt til å bry meg om den andre hunden, men jeg tenker at jeg var tvert igjennom flink i dag!

Så var det dyrebutikken sin tur til å få labradorbesøk. Den hadde flyttet så jeg var ikke helt klar over hva som skjedde før vi plutselig stod i døra. Da skvatt jeg litt av en kanin som boltret seg i et stort bur rett innenfor, men gadd ikke bry meg noe særlig. Selv om jeg hadde levende mat rett foran meg, så foretrekker jeg den heller død, behandlet og ferdig innpakket.

Det ble handlet en del, og det var litt snodig da vi skulle betale. Mamsen har sånt bonuskort hvor man må handle for over 400 for å få stempel. Hun hadde bare kjøpt for 287, og plukket med seg 15 oksemuskler, sånn at vi skulle komme opp til 400. Da vi betalte, kostet det bare 254, fordi vi hadde kommet til et rabattmerke. Mamsen var fornøyd med at det ble totalt billigere etter vi hadde plukket med oss oksemusklene :-)

Etter vi kom hjem har mamsen stresset rundt, mens jeg har ligget og kost meg med en hvit evighet vi kjøpte på dyrebutikken. Ja, nå kan dere få lov å lure på hva det er!

Tyggehilsen fra Jarek

I nattens mulm og mørke, når mamsen min har lagt seg og tror at jeg har gjort det samme – måtte jeg bare innom bloggen for å spørre dere leserne mine om hjelp.
Nei, forresten det er ikke mørkt her i Nord nå før uti slutten av august. Men men.

Hva gir en labbe til mamsen han er så veldig glad i når hun har bursdag om knappe 3 uker. Hun blir akkurat halvveis til 70, og jeg tenkte dere kan komme med noen gode forslag. Så skal jeg sørge for at hun holder sine lange og upraktiske fingre, i forhold til de smidige klørne mine, borte fra denne delen av internettet.

Fyr løs, jeg er ikke skudd redd, og smell inn noen gode forslag.
Hilsen Jarek, som vil gi henne noe fint, siden dette sannsynligvis er den siste bursdag sin hun har meg boende her. Hun tror nemlig at det er tid for å pensjonere meg til neste vår.

Følger spent med på hva som vil dukke opp av bjeff nedover her. Jeg kan jo fyre i gang med i så vov vov vov, grrrrr, VOVV, VOFF ”Glæfs og bit”. Oisann, ble visst litt revet med her, så nå er det dere som skal si noe fornuftig. Ja hørte dere, fornuftig
:-)

Labbehilsen fra Jarek.

Mamsen romsterte rundt med dagstur-sekken sin i går, og jeg fant det best å passe på henne, siden jeg som gammel og erfaren skjønner tegninga. Eneste som fikk meg til å tvile litt, var at hun virket ikke så stressa som hun pleier. Så jeg tenkte vi kanskje bare skulle til Svolvær eller noe sånt.
Men i dag tidlig la hun ned laptopen, og da visste jeg at vi skulle lengre, og det gjerne med fly. Alt var klart og noe av det siste som gjenstod var mobilen som hadde ligget til lading (sånn som jeg pleier å gjøre når mamsen tror jeg sover). Jeg satt klar i gangen, men hun ble litt sånn rar i ansiktet da hun sjekket en melding og så der var to ubesvarte anrop.
Hun ringte litt rundt og gikk frem og tilbake, før hun så på meg og sa «Vi blir hjemme i dag, Jarek». Jeg var så reiseklar at hun måtte forklare meg de greiene om den vulkanen på Island, og at på grunn av den så har Widerøe måtte kansellere en del flygninger til Lofoten og Vesterålen i dag.

Æsj, det er dumt når tingene ikke blir som planlagt.
Det ble dem heller ikke en gang i begynnelsen av mars, da vi også skulle til Bodø. Da skar det seg på flyplassen fordi det hadde blitt noe tull med billettene våre, og vi måtte bare dra hjem igjen. Det var ikke vulkanaske den gang, og heller ikke snøvær, men siden mamsen og hennes mams heter det samme, så hadde visst datasystemet tolket det som en dobbeltbestilling (joda, en av oss har dobbeltnavn, men selv om vi brukte det, gikk det allikevel galt). De har reist masse sammen, og dette har aldri skjedd før. Mamsen sier det er fordi man nå må bestille billettene våre via noe som heter ”reisekontoret til Nordlandssykehuset” og der er det kanskje noen mennesker som ikke er kompetente nok :-)
Okei da, det samme skjedde faktisk med billetten denne gangen også, men siden mamsen for sikkerhets skyld sjekket dette på fredag, ble det oppdaget og vi fikk nye billetter. Men så var det altså asken som satte en stopper for oss i dag.

Jaja, stakkar mamsen min. Hun er jo blitt så redd for å fly de siste årene, så da hun hadde tatt de telefonene hun skulle, begynte flyskrekkpillen hennes å virke. Den tok hun før hun sjekket mobilen, så jeg fikk etter hvert en veldig trøtt mams. Det var i grunn greit å legge seg under stuebordet og ta seg en lur, siden mamsen måtte ty til sofaen.
Håper vi er heldigere 21. juni, for mamsen er soleklar på at da skal hun bestille og legge ut for billettene selv, så får hun heller bare finne seg i at hun må vente litt lenge før hun får pengene refundert. Bedre det enn at billettene skal bli borte.

Jeg som trodde jeg skulle komme hjem i kveld og være sliten, og tenke på alt jeg har opplevd, får heller ligge under stuebordet og tenke på alt jeg ikke fikk opplevd allikevel. Flytur, kjøpesenter, hilse på en ny kollega, være flink hund under stolen på venterommet, dyrebutikk og mye mer…

Moren til mamsen min kjøpte ny bil en gang før jul, men jeg har ikke likt den noe særlig, fordi den er så høy og skummel å hoppe opp i. Den har en sånn dum liten lem som felles ut når bakdøren åpnes, og denne stikker litt ut og jeg synes den gjør det vanskelig å beregne hoppet. Mamsen har derfor måttet løfte meg oppi og det er ikke bare bare, med en sprellende brun labrador som ikke liker å miste bakkekontakten. Det er bare halen min som skal til vers, nemlig! :-)

På korte turer har jeg den siste tiden fått sitte foran sammen med mamsen, men når vi skal til Leknes og sånt, så er jeg bak i bilen, hvor jeg har min egen seng.

I dag skulle vi en tur til Leknes, og bilen stod parkert med motoren avslått borte hos foreldrene til mamsen. Da hun hadde lukket opp bakdøra og koblet av meg båndet, hoppet jeg som en sprettball inn i bilen, fordi hun hadde med seg en bolle jeg trodde var til meg. Vet dere hva, jeg fikk den faktisk!!! Mamsen ble overrasket og roste meg masse, og så brøt hun av en bit så jeg fikk. Plutselig lyste det ”trene” i ansiktet hennes, så etter ganske mange hopp inn og ut av bilen, så var hele bollen borte. Vi var glade begge to. Jeg fordi jeg hadde fått bolle med sjokoladebiter og som smakte veldig nam nam, og mamsen fordi jeg fikk en positiv opplevelse av å hoppe inn i bilen uten å nøle eller slå meg.

Javisst, bare belønningen og troen på noe godt er god nok, så kan vi hvis vi vil – ikke sant?