Jeg har hatt en kjempefin dag!
Blitt bortskjemt etter alle kunstens regler, i alle fall nesten :-)

Hun inviterte meg faktisk opp i senga en tur da jeg sa «god morgen». Jeg plasserte meg sånn at hun ikke fikk til å røre armene sine, og så nådde snuten min akkurat frem til haka så jeg kunne gi henne en suss (eller 5) uten at hun fikk dyttet meg vekk. Vel, senger og andre møbler er jo egentlig forbudte områder, så jeg ble ikke liggende lenge før jeg hoppet ned igjen og sa det var på tide med frokost.

Etter en snartur i hagen, og en kjapp frokost, var hun i skapet og fant frem det hun liksom har prøvd å holde hemmelig et par dager. Nemlig en pakke kokosboller!!! Hun mente det måtte bli sånn, siden det står ”klin kokos” på pakken :-)

Etter litt hvile, ble det tur. Det har blåst ganske friskt i dag, så en tur opp på Halsan, hvor vinden kom fra alle kanter på en gang, var herlig! Jeg løp masse frem og tilbake, men ble tatt i bånd like før mamsen mistenkte vinden å fare av med meg.

Da vi kom hjem, vanket det sannelig enda en kokosbolle og en liten bit tørrfisk.

Jarek sitter rak i ryggen og venter på noe godt
Jeg vet så absolutt at det er noe godt på gang, og jeg venter så fort jeg kan!

Jarek rekker frem høyre labb for å si tusen takk
Utålmodig som jeg er, takker jeg allikevel pent…
(samtidig som jeg tenker; «nei men så kjapp deg nå litt da»)

Etter en middagslur, litt TV-titting og en haug med kos, fikk jeg en tredje kokosbolle. Den gikk ikke noe saktere ned enn de to forrige, og jeg lå lenge og smattet og kjente på smaken i munnen. Deretter tok vi oss en gigantisk dusj.

Det har seg nemlig slik at mamsen har fått dilla på å gå ut i drittværet. Jo styggere vær, jo mer fornøyd mams. Vi fikk naboen med oss som ledsager, slik at jeg kunne få lese bikkjeposten uten å ofre mamsen en tanke på hva ledsaging angår. (men godbitene hennes er jeg veldig interessert i)
Det regnet vannrett og vel så det, og til tider blåste det så kraftig at de tobeinte hadde problemer med balansen. Mamsen sier at hadde det ikke vært for hennes gode og solide regntøy, og en Jarek som tørker lynraskt, hadde vi sikkert holdt oss inne.

Med hodet fult av informasjon fra nabolagets bikkjer, unger som har gått halloween og alt mulig annet, var det godt å komme inn å fortsette på gnavlers-beinet fra i går.

Det er jammen flott å ha bursdag!
Selen har hengt på knaggen sin i hele dag, og jeg har vært 110% hund!
Men, i morgen venter hverdagen med nye oppdrag, og til de som spør om min alder, kan mamsen svare at «han er 10 år».

Livet er herlig!

PS! Jeg fikk sannelig den siste kokosbollen i pakken også :-)