Nå har Atena vært hos oss i ei og ei halv uke, så jeg begynner nesten å lure på om hun skal bo her for bestandig. Mamma trøster meg med at det er bare til foreldrene hennes kommer hjem fra syden. Det er ikke så mange dager igjen nå. Det er litt heldigvis og litt dumt. Jeg liker Atena veldig godt, for hun har alltid vært en del av livene våre siden jeg ble kjent med Eugenie.

Jeg traff faktisk Atena på førerhundskolen da mamma var og fikk meg. Atena var med nedover, fordi det var meningen at noen skulle få overta henne. Men mamma klarte ikke gi henne fra seg, så hun ble med mamma hjem igjen da mamma måtte hjem en tur i bryllup da vi var midt i kurset. Da måtte jeg bli igjen på skolen, fordi jeg ikke var godkjent førerhund og hadde ikke lov til å jobbe uten at en trener var tilstede. Jeg stod i kennelen og bråkte, sier de. Mens jeg forstår ikke hva de snakker om. Mamma var bare borte ei helg, så da hun kom tilbake fortsatte vi treningen.

Siden da har jeg kjent Atena, og hun har vært med på mye av det vi har gjort, og vi har henne ofte på besøk. Hun er jo nærmeste naboen min. Selv om jeg liker Atena blir jeg litt sliten i hodet av å forholde meg til henne også. Hun bestemmer så mye synes jeg, og så tar hun senga mi hele tiden. Da vi kom hjem fra Oslo i forrige uke, fikk jeg nytt trekk på senga mi. Hvem tror dere som tok senga mi da? Jeg fikk nesten ikke ligge i den selv engang, så mamma tok av trekket igjen og sa vi skulle gjemme det til Atena hadde dratt hjem. Veldig lurt synes jeg!

Ellers gjør vi ikke så veldig mye. Det blir liksom litt roligere og annerledes her når Atena bor hos oss. Atena er gammel og klarer ikke så veldig mye. I alle fall klarer hun ikke gå så langt og så fort som vi pleier, så derfor holder vi oss mye ved huset. Men det er greit det også. Jeg har lært meg at det trenger ikke alltid å skje noe, og mamma synes jeg er veldig flink til å ta livet helt med ro. Nå om dagene liker jeg å ligge ute og sole meg. Jeg bare elsker det, og kan ligge i sola i timevis. Det gjorde Atena også da hun var yngre, men nå vil hun bare være inne. Så her ligger jeg ute og koser meg, og Atena koser seg inne. Det er kanskje sånn å bli gammel, selv om jeg av og til lurer på om hun virkelig er gammel. Noen ganger blir hun veldig leken og da blir jeg litt oppgitt og forstår ikke så mye. :-)

Atena var litt snodig her om dagen da vi gikk tur. Hun liker ikke å gå tur når det bare er oss, så derfor har Solveig kommet og gått kveldstur sammen med oss. Da får Atena sitt eget menneske å gå med, mens jeg prøver så godt jeg kan å dra mamma med meg hit og dit så jeg får snuse og tisse overalt. Vel, det jeg skulle si var at Atena liker ikke katter, og har blitt kjempesint på katter det siste året. Så her forleden da vi gikk kveldstur, gikk det en måke foran oss på veien. Atena ser ikke så godt, så kanskje hun trodde det var ei katt. Jeg brydde meg ikke om den, men Atena blåste seg opp og ble ganske sint på den. Atena så rar ut, for hun ble nesten dobbelt så stor, og pelsen stod alle veier på henne. Det var nesten så halen hennes ble like høy som min, men bare nesten.

Vovv Vovv, nå har jeg skrevet mye, selv om det stort sett bare har vært om Atena. Kan jo ikke bare fortelle om meg selv hele tiden, ikke sant? Derfor slutter jeg her, og kommer sikkert tilbake med mer om ikke så alt for lenge, hvis mamma tilater det :-)