I dag var det tid for årskontrollen min, hvor jeg fikk vaksine og ble vurdert med tanke på om jeg er frisk nok til enda og være førerhund. Mamsen hadde med seg et eget skjema som veterinæren fylte ut, og som skal sendes til førerhundskolen. NAV vil hvite om jeg fortsatt er i helsemessig stand til og være førerhund, eller om jeg bør gå ut av tjeneste.

Skjemaet er sånn at mamsen skal på den ene siden svare på noen spørsmål og komme med sin vurdering. Dette måtte hun gjøre før hun kom til veterinæren, sånn at veterinæren kom med sin vurdering på andre siden av arket.
Mamsen skrev at hun var usikker på om jeg begynte å få tendenser til stive skuldre når jeg har gått en stund, men skrev også at hun var usikker på om det stemte eller om det bare var noe hun trodde med tanke på alderen min.
Veterinæren strakte og bøyde alle tenkelige ledd, og jeg hadde ikke vondt noen steder. Hun sa jeg kjentes myk og fin ut, og så ikke ut til å være så gammel som jeg faktisk er.

Denne kontrollen var i grunn gode nyheter for oss begge, for da vet både jeg og mamsen at jeg fint kan gjøre jobben min i vinter, dersom ikke noe plutselig skulle skje. Jeg vet at mamsen også skrev på skjemaet at hun tenker å ta meg ut av tjeneste til våren, så jeg får en god pensjonist tilværelse.

Ellers var det som vanlig like morsomt å komme til veterinæren, og de sier jeg er en smule barnslig. Men ingenting er vel bedre enn en barnslig og glad labrador på snart 10 år? Vil heller være det enn en molefonken herre som er sliten av jobben sin.

Frisk som en fisk bykser jeg av gårde og kommer plutselig tilbake.