Hei på dere!

Det blir visst litt langt dette her, men du får heller lese fort, så tar det ikke så lang tid :-)

Jeg er enda litt sløv og slapp, men så er det flere som spør hvordan det går med meg, så jeg klarer ikke å holde labbene borte. Det blir visst en del skrivefeil her, siden jeg ikke er helt ordentlig våken, men mamsen skal rette dem for meg, sier hun.

Hvorfor er jeg så trøtt i dag?
Jo dere skjønner, det ble sånn etter jeg var hos dyrlegen. At vi dro til dyrlegen er ikke så veldig uvanlig, for det hender vi er der med jevne mellomrom. Som oftest er vi der for å vaksinere meg, så sprøyter er ikke noe nytt. Men i dag var det litt snodig, for jeg fikk den bak i låret i stedet for nakken. Det jeg ikke visste, var at jeg ble lurt til å sove. Huff, disse menneskene lurer meg stadig vekk, og jeg tror det beste om dem og lar meg lure.

For å hoppe noen minutter tilbake i tid, til da vi kom til veterinæren, så synes jeg det var kjedelig å vente. Jeg synes veterinær er spennende, og selv om de en gang var skikkelig vemmelige med meg, synes jeg det er stor stas. Jeg lar meg ikke skremme så lett. Jeg begynte å pipe mens vi ventet, og da jeg fikk øye på Hilde veterinær, så hylte jeg av glede. Helt sant, det var av glede og iver jeg hylte. Jeg ville leke og herje, for jeg ble bare så lykkelig i hele meg.

Så gikk vi altså inn på det spennende rommet, og jeg ble veid før jeg fikk denne sprøyta i låret. Det var nå det begynte å bli rart alt sammen, for vi gikk ut på venterommet og satte oss mens en annen hund var inne og klipte klørne sine. Etter hvert begynte hyller, bord og stolene og svaie, så jeg fant det best å legge meg. Jeg sovnet visst, og langt i det fjerne merket jeg at jeg ble båret inn og lagt på undersøkelsesbordet. Jeg lå godt mens mamsen min drev og klødde meg forsiktig bak øret.

Det var tennene som skulle sjekkes. Dere skjønner at de innerste tennene mine er veldig mørke, og mamsen har flere ganger lurt på om det er noe galt. Så da hun for et par uker siden fikk kommentarer fra noen som trodde jeg minst måtte ha hull, bestilte hun undersøkelsen. Et eller annet ble satt mellom tennene sånn at jeg måtte ha kjeften åpen. Jeg merket ikke så mye egentlig, men har fått referat av mamsen min, som kunne fortelle meg at tennene mine er helt fine. Det er bare misfarging av pigmenter, og jeg hadde ikke tannstein.

Etterpå fikk jeg litt fotpleie i form av klipp av pelsen mellom tredeputene. Veterinæren spurte mamsen min om det var noe mer hun ønsket gjort, mens jeg for en gangs skyld lå stille. Så pelsen under potene ble klipt med maskin, så det ble ordentlig bra. Til slutt fikk jeg et nytt stikk i låret, men denne gang for at jeg skulle våkne. Omsider våknet jeg, men bare delvis. For da vi gikk ut til bilen, ravet jeg av gårde og følte meg skikkelig groggy. Heldigvis skulle ikke mamsen bruke meg til noe i dag, for det hadde jeg ikke vært i stand til uansett. Og for en gangs skyld, lå jeg i bilen nesten hele tiden da vi kjørte hjem.

Hjemme fikk jeg stavret meg over gårdsplassen, og gadd ikke engang farge verden gul før jeg gikk inn. Jeg gikk rett og la meg, og lå strak ut i flere timer. Snorke høyt gjorde jeg visst også inntil jeg kom mer til meg selv i 6-tiden og var klar for maten jeg ikke gadd tenke på da vi kom hjem.

Så jeg har stort sett ligget strak ut i hele ettermiddag, og det er først nå de siste par timene jeg er til å kjenne igjen, i følge mamsen min. Jeg føler meg enda groggy, og skjønner nå litt hvordan mamsen har det de dagene hun har sånn migrene og ikke er så pigg. Da er jeg der for henne, akkurat som hun har vært her for meg i dag. Hun har stelt pent med meg, og jeg har synes litt synd på meg selv. Sannelig ikke hver dag jeg blir dopa, mens mamsen min av og til sier jeg burde vært det. Hva mener hun med det skal tro?

Nei, nå går jeg og legger meg igjen, for jeg orker ikke mer i dag.