Jareks blogg

Tiden flyr, og det er sannelig lenge siden jeg både har skrevet her sist, og siden jeg var på besøk hos forvertene mine i Horten. Kanskje på tide å fortelle litt, ikke sant?

Jeg visste jo at jeg skulle til Horten, men synes allikevel det var litt rart å se hvordan mamsen pakket bagasjen vår. Mine ting lå ikke i kofferten sammen med hennes. Hun hadde mine ting i en pose i håndbagasjen sånn tilfelle kofferten skulle bli borte. Ikke at det har skjedd før, men det var visst ekstra viktig at det ikke skjedde akkurat da.

På Gardermoen fikk mamsen telefon akkurat da vi var kommet ut av flyet, om at de var forsinket, og visste ikke om de ville rekke frem i tide. Mamsen ble veldig stressa, men det ordnet seg heldigvis til slutt, noe det alltid gjør for snille hunder! :-)

Vi stod ute og ventet, og da jeg så Astrid i det hun i forbifarten sa de måtte finne en plass å parkere, holdt jeg på å gå ut av mitt brune skinn av glede. Jeg hylte og hoppet rundt mens jeg ventet så fort jeg kunne på at de skulle komme og hente meg. Og da de endelig kom, måtte jeg bare hyle og danse veldig mye mer!

Plutselig var mamsen borte, og vi satt i bilen på vei til Horten. Det var sånn stas og bli koset og klappet på av Astrid i det vi kjørte ”hjem”. Vi var først noen timer hos Torstein før vi dro hjem til der jeg har vært tidligere. Jeg kjente meg faktisk igjen, for da vi svingte inn gata hvor de bor, kikket jeg meg veldig rundt og viste tydelige signaler på at her har jeg vært før. Og de ble visst veldig imponert av meg da jeg visste hvilken dør jeg skulle inn.

Det var kjempemorsomt å snuse på gamle stier, og jeg husker veldig godt hvor vi pleide å gå tur. Pappaen til Astrid ble visst litt overrasket over hvordan jeg reagerte på en annen hund da vi var ute og gikk, men sånn er jeg nå bare :-) for jeg blir så lykkelig selv om noen lett kan misforstå å tro jeg er sint. (men det er gjerne de som ikke har peiling på hunders kroppsspråk)

Vi koste oss masse, og det var kjempefint vær den helga, så derfor var vi noen turer på stranda. Jeg badet og lekte i vannet, og de fikk se at jeg var akkurat slik som jeg pleide. Jeg hørte Astri si i telefonen til mamsen min at «han er klin gæren» og at jeg ikke har forandret meg i det hele tatt.

Dagene gikk fort, og denne gang var jeg bare ei langhelg i Horten. Jeg har vært der to ganger før etter jeg at jeg flyttet til Stamsund, men da ei hel uke i slengen. Så da søndagen kom, kjørte vi tilbake til Gardermoen, og jeg ble noe usikker. Vi var der ganske lenge uten at det skjedde noe som helst, vi bare gikk rundt der og ventet på et eller annet.

Jo, det var mamsen vi ventet på, men det hadde jeg visst glemt akkurat da, for hodet mitt var så veldig fult av gamle minner av lukter og mennesker som betyr som masse for meg. Så derfor var jeg litt forvirra da det stoppet en minibuss med mange mennesker og førerhunder, at jeg egentlig ikke så mamsen før det hadde gått en stund. Like fort som mamsen forsvant et par dager tidligere, var fôrvertene mine borte, og jeg lå og sov på flyet opp til Bodø. Jeg var så sliten og hadde opplevd så mye, at mamsen lurte litt på om jeg hadde blitt et par år eldre disse dagene. Men som den ”jager’n” jeg er, var jeg i full vigør igjen dagen etterpå, og siden da har det gått i ett her.

Det ble tatt masse bilder av meg i Horten, og de fikk mamsen på mail noen dager senere.

Her ligger jeg på stranda og koser meg i sola, og lurer på om det skal skje noe mer snart.

Mye spennende i vannet også i Horten!

Ærlig talt, jeg har ikke kommet til Horten for å sitte utestengt på verandaen!! Dere skjønner, jeg måtte være ute og tørke litt, mens jeg mye heller ville inn og se hva jeg muligens gikk klipp av!

Jeg er fullstendig klar over hvilken lomme godbitene er i!

Og så fikk jeg leke med en border!

Rett og slett, nøt jeg livet i Horten!!!!!!