På tide å gi lyd fra seg igjen. Er jeg ikke flink nå? Det er jo ikke så lenge siden sist vel?

Mamsen sitter for mye med trynet oppi dataskjermen, mens jeg dytter borti henne og sier at det må skje noe her. Og når hun omsider forlater tastaturet, legger jeg mine labber oppå. Når klørne er korte, går det bra, og de ble klippet tidligere i dag. Jeg elsker kloklipp. Jeg vet når hun har tenkt å klippe klør, for da slår hun på det store lyset i stua, og finner frem kjeksene. Så er det bare og stille seg opp og løfte på labbene.

Siden sist har jeg vært på Hurdal sammen med mamsen som satt mye i møte. De var ikke så mange der denne gang, så mamsen ordnet en flott liggeplass til meg i møtesalen. Myk og fin madrass fikk jeg ved siden av stolen hennes. Men gjett hva jeg gjorde? Jeg la halen på madrassen og kveilet meg sammen under stolen hennes!!! Madrasser er til for å sove på, mens stoler er til for å ligge under, og det foretrekker jeg når det er møter – uansett hvor kjedelig det er.

Jeg ble venn med en puddel som jeg bare har hilst på en gang før. Slike hjemmestrikkede hunder er litt spennende, og jeg prøvde å se om det var mulig å rekke den opp. Jeg krafset litt på hofta dens, og den ble visst redd for å bli til garn igjen, for den reiste seg og gikk :-) Dagen etterpå var vi gode venner igjen, og den synes visst jeg var god å ligge inntil.

På forrige post fikk jeg svar fra forverten min, og det synes jeg var kjempestas. Mamsen sa hun fikk en liten tåre i øyet da hun leste hva Astri hadde skrevet til meg. En førerhund glemmer aldri forvertene sine, så det må ingen forverter være redd for. Og jeg har jo sett min forvert noen ganger siden jeg ble førerhund, mens Eugenie var på ferie, var jeg på ferie hos dem.

Vel, skal oppdatere dere når det skjer noe nytt og spennende her.