I helga har jeg og mamsen min vært i Bodø. Allerede da vi svingte opp til flyplassen, begynte jeg å pipe, for av erfaring vet jeg at det skal skje noe morsomt. Og så måtte jeg pipe litt mer da jeg så bagen vår fare av gårde på bagasjebåndet. Mamma roet meg med og sa at vi får den jo tilbake. ”Mamma da, det vet jeg jo” prøvde jeg å si til henne, ”jeg bare gleder meg så veldig til det vi skal, selv om jeg ikke vet hva det er”.

I Bodø hentet vi bagen vår, så vi skulle altså ikke lengre. Da vi kom ut sa mamma at jeg skulle ”søke bil”, og da gikk jeg rett bort til der drosjene står, hvor en hyggelig sjåfør stod og tok i mot oss.

På hotellet har vi vært veldig mange ganger før, så jeg glemte nesten at vi måtte innom resepsjonen først. Det er så greit og være et sted vi er kjent, for da vet vi begge hvor vi skal gå. Dersom vi kommer til et sted vi aldri har vært før, tar det lengre tid før vi blir kjent, og mamma må gjerne ha litt omvisning først.

Vi gikk til byen og var innom dyrebutikken! Jeg har ikke vært på den dyrebutikken før, for den hadde flyttet siden forrige gang vi var på dyrebutikk i Bodø. Mamma visste heldigvis hvor den var, så da vi kom inn døra der, ble jeg kjempeglad og gira. Jeg “slipte litt klør”, mens mamma holdt meg igjen og sa jeg måtte ta det med ro. Etter hvert gjorde jeg det, og lå helt i ro mens jeg så mamma handle masse godt til meg. De på dyrebutikken sa jeg var en veldig fin hund, og at jeg var den fineste førerhunden som hadde vært der. Jeg undret litt over dette, for jeg vet der pleier og være førerhunder innom. :-)

Senere på dagen traff vi flere venner av mamma. Jeg ble litt skuffet da Faber ikke var med brukeren sin, for jeg hadde gledet meg til å treffe han. Og på lørdag ble jeg mer skuffet da brukeren til Della kom uten henne. Begge to sa at Faber og Della har det greit hjemme sammen med resten av familien, siden vi bare skal sitte i møte hele dagen.

Skuffelsen gikk over da jeg traff Betsy! Endelig en jeg kunne prate med og snuse på. Betsy hadde noen rare sko på føttene, og jeg måtte snuse litt ekstra på dem. Mammaen hennes sa det var fordi hun hadde noen blemmer på tærne og måtte gå med sko, sånn at hun skulle bli fort bra igjen.

Jarek og Betsy ligger på Jareks teppe

Lørdagen gikk, og vi satt lenge i møte. Mamma var på rommet og hentet teppet mitt så vi skulle ligge bedre. Betsy la seg på det, mens jeg ville bare ligge under mamma sin stol, og gav en stund blaffen i både teppet og Betsy. De andre synes visst jeg er litt rar, for selv om jeg kan ligge godt og ha god plass, vil jeg heller krype sammen og ligge trangt under mammas stol. :-)

Mamsen til Betsy hadde ikke rom på hotellet siden de bor i byen. Så da brukerne våre var og spiste middag, lå jeg og Betsy oppe på rommet vårt. Betsy lå på teppet mitt, mens jeg krøp under senga. Hva skal man vel med et teppe, når jeg har ei seng å krype under?

Jeg hadde det fint i Bodø, men det var som vanlig godt å komme hjem. Mens mamma spiste middag, fikk jeg et av beinene vi kjøpte på dyrebutikken. Beinet var kjempegodt så jeg sa til mamma at vi må gå å kjøpe nye, neste gang vi skal til Bodø. Det er bare 3 uker til, for da skal førerhundklubben ha vintersamling.

Nå skal jeg avslutte.
Det ble litt langt, men sånn er det når jeg ikke skriver så ofte :-)
Det er av og til litt vanskelig å dele blogg med mamma, for noen ganger vil vi skrive om det samme :-)
(eller var det kanskje hun som deler bloggen sin med meg?)