Ja vet dere hva, nå kan mamsen smile når hun filer klørne mine. Jeg har nok sagt det før, at mamsen synes klørne mine vokser alt for raskt og at de må klippes veldig ofte. I alle fall en gang i uka klipper vi klør her i huset, og de siste månedene har mamsen også begynt med klofil. Det skal jeg hilse og si er noe som går på tålmodigheten løs for oss begge to. Hun filer og filer, og synes ikke det hjelper i det hele tatt, og det tar så mye lengre tid enn å klippe.

Nå håper vi begge det skal bli fart på sakene, for mamsen har fått tak i elektrisk klofil! Vi fikk den i posten i går, og var spente begge to da hun slo den på for første gang. Jeg var veldig nysgjerrig på den dingsen som summet, og som mamsen gjorde litt nummer av da hun pakket opp. Slikt gjør meg bare mer nysgjerrig og jeg synes slett ikke den var skummel. Selv om den summet og vibrerte litt, måtte jeg snuse på den, og synes det var en helt grei dings. Det var heller ikke noe problem da hun forsiktig prøvde den på ei klo.

Mamsen hadde ikke sett sånn før, og var veldig spent på hvordan den ville fungere. Den var ikke så dyr, så hun sa hun tok sjansen å kjøpe en sånn til oss. Selve den dingsen med sandpapir som går fort rundt, har en beskyttelseshette over seg, og kloa settes liksom inn i en liten åpning. Så filer man 3-4-5 sekunder om gangen før man må sjekke, og for at det ikke skal bli for varmt. Vi filte alle klørne litt i går, og i dag fikk jeg filt et par stykker. Mamsen sier hun skal prøve å bruke den litt hver dag på de lengste klørne mine, og jeg synes det er helt ok. Behagelig for oss begge, og det har allerede blitt en liten kosestund av det.

Så får vi se hvordan dette fungerer over tid. Spennende å se om det vil hjelpe på klørne mine, og om vi klarer å få dem kortere. Særlig de på forpotene mine er litt i lengste laget, tross all klippingen. Mamsen er også spent på om hun må bytte sandpapir ofte, eller om det holder en stund.

Ellers, så var jeg hos veterinæren en tur i dag. Som jeg har sagt før, byttet vi fôr på grunn av dårlig ånde. Da vi for tre uker siden var på Hurdal og sånn brukerkonferanse, kom ånden min tilbake. Først tenkte mamsen at det bare var stress-ånde, men ble litt bekymret da den ikke gikk så raskt over som hun hadde håpet. Så jeg var hos veterinæren og fikk sjekket det store gapet mitt, og da det så helt fint ut, ble det tatt en blodprøve. Den skal visst sjekke lever og nyrer, og litt mer som jeg ikke husker. Selvfølgelig var jeg flink, og rakte så pent frem labben da hun barberte og stakk meg. Vekta var også helt fin, og jeg er ellers frisk og rask.

Jaja, det var det for i dag. Ha en fin dag og ei flott helg alle sammen!