I dag har mamma sittet mye med datamaskinen og jobbet. Hun har også snakket en del i telefonen, og jeg merker på henne at hun er ganske oppgitt. Det er visst førerhundklubben som kaver henne opp, for i går hadde de telefonmøte og snakket om ettertreningen og om penger – de ikke har.

Jeg prøver så godt jeg kan å muntre henne opp de gangene hun forlater datamaskinen for å strekke på beina. Jeg går bak henne og dytter henne midt i rumpa. Da snur hun seg og ler til meg, og kaller meg en “rampegutt”. Når hun setter seg med kaffekoppen sin, fortsetter jeg underholdningen. Denne gangen var det halen som skulle fanges. Først stiller jeg meg midt på gulvet og stirrer på henne, for å få oppmerksomheten hennes. Når hun ser mot meg, hiver jeg meg rundt og hopper 3-4 runder etter halen. Da klarer hun ikke være alvorlig og må alltid le av meg. Jeg elsker å gjøre henne glad, og liker å høre henne le.