…og sommeren er visst også over, tror jeg.

I år er det 6. gang jeg og mamsen er på førerhundsamling på Hurdal, og det er 2. gang Annika er med oss. Det var like rart denne gang også, siden jeg og mamsen alltid reiser alene når vi skal noen steder.

Alt på Gardermoen traff vi kjenninger og fremme på Hurdal var der enda flere. Jeg blir alltid så glad når jeg treffer Doffen, for han har jeg kjent helt siden jeg var i trening… eller noe sånt. Sist jeg så Doffen, var da han og Tone var på besøk hos oss i vinter.

Det var varmt og fint vær, så da vi dro og trente på Gardermoen på torsdag, var det i grunn godt og være inne i en litt kjørlig flyplass, som egentlig også var ganske varm :-) Det var litt rart at vi ikke skulle reise, men jeg skjønte det var trening siden vi ikke hadde med oss noe bagasje, og siden alle trenerne var med. Allikevel var det rart å gå igjennom sikkerhetskontrollen, og helt ut til et fly. Men der tok vi bare heisen ned til bagasjen som vi aldri hentet, og fortsatte tilbake til utgangspunktet for treningen.
Det var skrekkelig hett da vi kom tilbake til Hurdal og fortsatte treningen der.

Fredagen seilte vi på Mjøsa, men ikke i en sprukken holk, men den hvite svanen. Ok da, Skibladner… Der var mange spennende lyder, og jeg skvatt litt til da vi gikk forbi ei åpen luke ned til motoren, hvor det var et eller annet som drev og bevegde seg. Ellers var det godt og stå langs kanten og la ørene flagre i vinden, og det var hele tiden en frisk bris på dekk. Varmen møtte oss da vi kom i land igjen.

Lørdag og søndag var det trening i og ved sentret, med hinderbane med alskens hinder. Søndag hadde vi fellesdekk, en som varte litt lengre enn den pleier. Det var heldigvis ingen hunder som la på sprang, bare noen som reise seg av og til, men ble fulgt tilbake til plassen sin igjen.

Ellers er visst mamsen kjempe lykkelig over at jeg ikke er puddel! Der var en puddel på Hurdal i år, som visstnok ikke klarte å holde tennene sine i egen kjeft, og satte dem litt for ofte i andre. Mamsen dro meg til seg da hun registrerte den i nærheten. Hadde det ikke vært at man risikerer bittskader om man kommer for nær, så hadde jeg sikkert prøvd å rekke opp hele greia.

Jaja, uansett var det godt å komme hjem igjen. Da vi var på Hurdal synes mamsen jeg virket så gammel, fordi jeg begynner å bli lei av treningen på førerhundsamlinger. Jeg vet jo hva jeg skal gjøre, og kan jobben min, så da synes jeg det er litt kjedelig og orker ikke være så veldig ivrig i selen. Mamsen var litt bekymret, men straks vi kom hjem ble det futt og fart i meg, så nå er jeg gode gamle ”jager” igjen.

Vel, nå skal jeg jage meg i seng snart. Må bare slenge på et lite hei og takk for sist til Kalmer, Mango og alle jeg ikke har nevnt :-)