Nå er veiene bare, og grøftekantene blir større og større for hver dag. Det blir mer og mer å lese i bikkjeposten for hver gang mamsen ”gir meg grøftekanten i flexi”. Vi er nok dessverre kommet til den tiden av året hvor flexilina blir hyppig brukt, fordi lysløypa er dårlig å gå i, og så er det jo sånn båndtvang. Nå må vi passe på å holde eierne våre i bånd.
Det er trist at vinteren er over og at det nå er mange måneder til det blir tur løs i marka igjen, men en trøst er jo at det ikke er så lenge til badesesongen starter. Starter og starter… jeg var og kjente på temperaturen en gang her i vinter, da mamsen lå inne med vond snute, og jeg lånte foreldrene hennes med på tur. Det var så mye snø den gang at det ikke var store svømmingen, men jeg ble da skikkelig våt.
Jeg fikk heldigvis ikke vannhale. Det hadde jeg en gang for mange år siden og det var skrekkelig vondt, og det meste var plagsomt. Ikke fikk jeg til å sitte, vanskelig var det å gå på do, og noen god liggestilling var det heller ikke så lett å finne.
Nå gleder jeg meg til sommeren, og mamsen er enig med meg at nå når snøen først skal forsvinne, kan det godt få lov til å gå litt fort.

Utålmodige labradorer må nok bare finne seg i å vente.
Søndagshilsen fra Jarek.