Godt nyttår mine venner, og beklager at det er så veldig lenge siden sist jeg bjeffet her. På en måte har det ikke skjedd så mye i høst men på en annen måte har det skjedd en del allikevel. Mamsen har ikke vært noe særlig i form, og det var stille perioder.

Men så skjedde det litt innimellom, deriblant at vi var på Hurdal og på Lillehammer i november. På Hurdal var det sånn møte-greier, og det meste handlet om førerhunder. På Lillehammer var det ren fornøyelse og være på besøk hos Tone og Doffen. Nå er ikke tog min greie, så da vi stod på Eidsvoll og skulle på den lange rare greia som går på skinner, og som vi ikke har her vi bor, så fikk jeg en ide om at det var veldig skummelt å hoppe på. Jeg la meg heller på mage på perrongen og nektet. Mamsen var sterk og løftet meg om bord, og da var det helt greit.

Doffen var grei å låne meg senga si, så jeg sov kjempegodt hver natt på Lillehammer. Det var ikke så verst på Hurdal heller, for jeg fikk jo sånn fin seng i bursdagsgave, og den var god å ha. Vaskedamene på Hurdalsentret kommenterte at jeg hadde sånn fin og praktisk seng, så jeg logret tilbake og var enig.

Da mamsen og Tone dro en ettermiddag på IKEA, var vi hjemme og holdt fortet. Vi ble luftet av noen snille mennesker og fikk oss en lang tur, så det var ikke synd i oss om måtte være så mange timer hjemme. Da var det mer synd i mamsen da hun kom hjem og var fattig, og prøvde etter alle kunstens regler å lage pakker som skulle sendes hjem.

Så var jeg hos veterinæren og fjernet en kul i slutten av november, og den var heldigvis ikke farlig. Mamsen har vel sagt det som skulle sies i den sammenheng, så jeg sier ikke annet enn at nå har jeg snart fått tilbake all pelsen. Jeg hadde et område under såret det ikke ville komme pels, men nå ser det ut til å ordne seg.

Og så ble det jul! Jeg koste meg med masse godt som vi kjøpte på Sortland. Kjeksene er kjempegode, noe Doffen og Betsy også synes, for de fikk sånne i julegave av meg. Doffen fikk prøvesmake en del da vi var sørpå, og synes det var fint at jeg, mamsen og ikke minst kjeksene ble med hjem til dem noen dager.

Gir man, så får man også… så jeg fikk julegave fra Doffen og Betsy også. Tusen takk til dere begge. Oi, der holdt jeg på å glemme Casch. Papsen hans leser ikke her, dessverre, men jeg får sagt takk på Hurdal om ei uke.

Jaja, nå er jeg litt sår i potene av skrivinga. Det er jo så lenge siden, så de er ikke så godt trent for tiden. Skal prøve å skjerpe meg, men jeg tror jeg sa det forrige gang også. Huff…