Vovv, og godt nytt år!
Jeg har hatt en veldig fin jul. Har egentlig gjort veldig lite, men det var godt det også. Mamma brukte mye av tiden i godstolen og hørte på noen som drev og pratet hele tiden. Lydbok kalles det visst, men jeg forstår ikke så mye av det, og synes det er kjedelig, når mamma bare sitter og er oppslukt av boka. Derfor nyttet jeg stunden til å sove.
Har ikke bare sovet i jula. Har spist også, og fikk masse godt. Ikke menneskemat, men mye hundegodt. Favoritten min er ”oksemuskler”, fordi de er kjempe god på smak, og så varer de ganske lenge. Når vi er og kjøpe sånne, vokter jeg som en hund, at mamma tar de som er størst. De koster det samme uansett, så vi er flinke å finne de store.
Det var en del styggvær i jula, men heldigvis var det noen dager med fint vær også. Da var vi kveldstur i marka, så jeg fikk tre kvelder på rad med løpetur i marka. En kveld var det nok snø til at jeg kunne ake. Jeg elsker å ake. Først ruller jeg i snøen, og får pelsen full av snø. Så legger jeg meg på mage, og strekker meg ut så lang jeg er. Så sparker jeg fra med bakbeina sånn at jeg sklir nedover. Det er kjempemorsomt!! Elsker når mamma ler av meg, hun synes jeg ser så rar ut. Når jeg kommer helt ned, løper jeg opp og aker på nytt.
Jeg er ikke redd for nyttårsraketter, så da klokka var 12 og alle rakettene ble skutt opp på nyttårsaften, var jeg ute sammen med alle de andre. Atena er heller ikke redd, så hun var også ute. Jeg brydde meg ikke om rakettene i det hele tatt, jeg var mer opptatt av godbitene mamma hadde i lomma si. Etter hvert synes jeg vi hadde vært ute lenge nok. Jeg fikk ikke spist ferdig en oksemuskel før vi gikk ut, så jeg fikk det litt travelt med å komme meg inn.
I dag var mamma på sykehuset til kontroll hos øyelegen. Jeg er veldig glad for at jeg er førerhund, for da får jeg nemlig være med henne inn. Førerhunder har adgang også på sykehus. Jeg må jo hjelpe mamma sånn at hun kommer seg dit hun skal. Jeg fikk mye skryt av de som jobbet der, og da ble jeg stolt og logret veldig. Da er det også veldig vanskelig å ligge stille, men jeg klarer det. Jeg banket da så hardt i en radiator da jeg logret så mamma måtte flytte litt på meg. Halen min banker ganske hardt noen ganger.
Nå skal jeg ut i hagen og tisse, så skal jeg legge meg for kvelden. Får skrive mer en annen dag.
Innlegg
her i huset kjenner vi også godt til det der med logring. ;-)
fint at du har hatt en så flott jul da!
3. januar 2007 @ 23:49
Ja, logring er noe jeg liksom ikke kan styre selv. Tror halen min lever sitt eget liv der bak. (men duverden jeg er stolt av den fine halen min) I alle fall, er det vanskelig å kontrollere, og det trommer godt når jeg setter i gang.
Husker en gang vi reiste med fly. Da lå jeg under setet og logret så mye til mamma, at de som satt foran ble litt bekymret over den dunkelyden. De hadde ikke sett at jeg var der, så flyvertinnen sa at jeg lå under setet. Da ble de passasjerene mye roligere og ikke så nervøse lengre :-)
4. januar 2007 @ 15:34
Ja, halen din er fin. det er ganske morsomt å prøve å dra litt forsiktig i den. Du er veldig klar over at den er DIN!
12. januar 2007 @ 13:29
Du er ikke den eneste som har prøvd å ta halen min :-) Mammaen til Eugenie (som også heter Eugenie) pleier og ta etter halen min, for hun synes reaksjonen min er så morsom. Jeg hopper fort rundt, som om noen har satt fyr på den. Mamma pleier og si til meg, at jeg stod veldig urolig da de skulle feste halen min, så derfor kom den litt for høyt. Hva i all verden mener hun med det? Det kan jeg ikke huske i det hele tatt… :-)
En gang hadde jeg noe som heter vannhale, og det var ikke noe morsomt. Det var veldig ekkelt og litt vondt. Jeg har alt for ”stolt hale” så jeg hadde ikke tid til å ha vannhale i mer enn bare en dag… Så etter et døgn, pekte halen min den rette veien igjen :-)
12. januar 2007 @ 20:59